Vil en Da Vinci bro gjøre Jørpeland mer attraktiv?
Jørpeland er i støpeskjeen for store forandringer. Med konkursen av Stålverket blir skiftet mer omfattende enn hva stålverksarbeideren naturlig nok ønsker. Med konkursen er den egentlige debatten kommet til overflaten. Hvordan utvikle Jørpeland for fremtiden. Det er allerede flere prosjekter som er «ute på høring» kan eg lese i Strandbuen og Aftenbladet. Avisene som holder meg oppdatert om Jørpelands utvikling.
Jørpeland, også kjent som Ryfylkebyen, er omgitt av en natur som innbyr til rekreasjon. Den er storslått, innbydende, majestetisk, ja mange flotte ord kan brukes. I ytre Ryfylke er Preikestolen, Lysefjorden og Kjerag magneter som tiltrekker seg mange turister. Det har de gjort i en mannsalder.
Flørli stedet som ble fraflyttet har fått sin renessanse. Den satsing på turisme er forbilledlig. Historien om gården på Håheller er heller et bedrøvelig eksempel på manglende sådan.
Å skape attraksjoner som beriker et sted, som tiltrekker turister er hemmeligheten for suksess i utviklingen av turisme. Å utvikle severdigheter som utfyller hverandre gjør at flere turister overnatter, altså blir lengre. Det bør være målet for utviklingen. Nå er hemskoen for ytre Ryfylke at turistene drar etter de har besøkt Preikestolen. Det har vært allment kjent i mange tiår. Hvorfor ytre Ryfylke ikke har klart å ta mer av inntektene turismen kan gi, skal eg la ligge. NÅ blir det viktig å fokusere for fremtiden om utviklingen skal bli positiv og bærekraftig.
Turisme er et satsingsområde i Norge. Det bør være i fokus når Ryfylkebyen skal utformes for fremtiden.
Å etablere et opplevelsessenter ved Preikestolhytten er ikke bærekraftig. Det bør tilrettelegges i Jørpeland sentrum hvor båt, buss og parkering blir knutepunktet for ferdsel til Preikestolen. Tenk hvilke muligheter som da oppstår.
Å etablere Ryfylkebyen som knutepunkt for fremtidens satsning på turismen, bør omfavnes med begeistring. En satsning som vil styrke Ryfylkebyen og dens nærområder. Det vil føre til arbeidsplasser og en bærekraftig utvikling som området vil tåle godt.
Det er mange forslag til endringer, etableringer og attraksjoner som bør utvikles. Eg skal ta for meg to som vil sette Jørpeland på kartet. Begge er under planlegging men i former som ikke skaper de helt store overskrifter utenbys.
Å skape attraksjoner vil tiltrekke seg turister. Det gir inntekter som styrker et lokalsamfunn. Det er allmenn enighet om det. Men da må smålighet kastes på båten og de større tanker heies frem.
Cementmuseet på Slemmestad viser hvor enkelt lokalhistorie kan tas vare på. Et slikt sted bør være innen rekkevidde for «Stålverksmuseet». Stålverket var en hjørnesteinsbedrift som formet Jørpeland. Verket har betydd mye for mange både lokalt men også utenbys. Tenk alle «utlendingene» som bidro med sin kompetanse og kunnskap i en tidlig fase. Tenk alle de historier som kan fortelles. Dette bør allmuen få tilgang til på en oversiktlig og pedagogisk måte. Det vil skape begeistring langt utenfor Jørpelands grenser.
I november 2012 lanserte eg tanken om en Da Vinci bro over til Jørpelandsholmen. Med Vebjørn Sand som kunstnerisk veileder var ideen å skape en attraksjon som ville sette Jørpeland på kartet, ved å bli en destinasjon.
Eg spurte om det var et prosjekt som burde arbeides videre med, slik at broen kunne realiseres. Frøet ble sådd og der ble det liggende…
Så var det et mediaoppslag som igjen ga meg innsikt i “brosaken”. I skrivende stund er det presentert en bro som får deg trygt over. Broen fremstår ikke som et smykke eller en attraksjon for å si det mildt. Noe oppgraderingen av holmen fortjener.
Når «brofolket» ønsker at næringslivet skal bidra med finansiering, så burde ambisjonen over utforming og estetikk vært satt i høysete. Nå fremstår hele brosaken som en lokalpolitisk feide, som et monument over en epoke som går mot slutten.
Det er ikke et godt utgangspunkt for destinasjonsutvikling eller framsynthet. To viktige bestanddeler som bør være i verktøykassen for utviklingsarbeid der felleskapet er vinneren.
Mitt utgangspunkt er hvordan ”broen” ved bruk av en anerkjent kunstner kan sette Jørpeland på kartet med sitt engasjement. Eg tror at kunst og kultur vil være en viktig bestanddel i en utvikling. Naturen som ytre Ryfylke har mye av vil stå seg godt til flere kunst og kulturopplevelser. Eg tror de kombinasjoner er særdeles viktig å ta med seg om Jørpeland skal bli attraktiv og sexy for fremtiden.
Tenk hvilken positiv energi som blir tilført ytre Ryfylke om destinasjonsutviklingen lykkes. De muligheter bør ikke skusles bort nå når Jørpeland trenger å ta samling for en ny giv.
Eg snakket med Vebjørn Sand for ikke lenge siden, da han avholdt en mønstring i Oslo. En utstilling hvor han fikk fortjent anerkjennelse og skryt for sin kunst.
Vebjørn er fortsatt klar for en Leonardo da Vinci bro til Jørpelandsholmen.
Eg anbefaler at Vebjørn Sand inviteres til å fortelle hvilke muligheter en Da Vinci bro kan gi lokalsamfunnet på Jørpeland!
Er Ryfylkebyen klar for å arbeide med etablering av en Leonardo da Vinci bro i tolvte time?
Eg bare spør.
NB! Klikk for flere bilder fra utstillingen “Individets valg”
Steinar Vadla risa
Sommeren 2015